Om Oss

 

Slik startet eventyret

Fjogstad-hus historie

Den 20. oktober i 1903 ble det første innskuddet i Brødrene Fjogstad bokført. Samme dag fikk enken etter Lars Bernh. Bøe utbetalt 1.000 kroner som «afdrag» for firmaet Trælasthandler Bøe. Det var de to brødrene Lars og Per Fjogstad som kjøpte bedriften. Per var på den tiden ansatt som byggmester hos Trælasthandler Bøe, så bedriftens historie strekker seg egentlig enda litt lenger tilbake. Bedriftens røtter kan med andre ord spores til 1870-tallet.

Rask vekst

Omsetningen i 1903 var 3.935 kroner og det første hele driftsåret i 1904 var omsetningen nesten 70.000 kroner. I 1908 var omsetningen passert 100.000 kroner. Det var sterk konkurranse den gangen som nå, og Per Fjogstad så tidlig viktigheten av å legge opp driften
rasjonelt. Den tids boliger ble levert som laftede ferdig-hus. Materialene ble skåret nøyaktig til på Sandnes for så å bli levert til byggeplass.

Stort markedsområde

Allerede den gangen var markedet langt utenfor det en skulle tro var naturlig for bedriften. I ordreboken fra 1913 kan vi finne byggeplasser fra Bergen i nord til Egersund i sør. Det er tydelig at firmaet allerede da hadde betydelige leveranser til Jæren.

Fjogstad-hus

Med havnen som base

Bedriften har i alle år hatt tilhold ved havnen i Sandnes, i starten i gamle sjøhus. Disse stod der byens kai nå ligger, men brant ned i 1918. Gjennoppbyggingen startet umiddelbart. Høvleriet ble bygget i Strandgaten, der anlegget fremdeles ligger. Høvleriet var sentralt i
aktiviteten. Det å selv kunne bearbeide planken, bordene og listverket var en vesentlig del av verdiskapningen. Samtidig med høvleribygget ble kontoret (Steinhuset) Langgaten 105 bygget.

I begynnelsen av 1930-årene kjøpte Brødrene Fjogstad tomtegrunn av O.C.Østraadt, med sikte på videre utvidelser. Så skjedde det igjen i 1933; høvleriet og det meste av lagrene ble rasert av brann. Nye anlegg for høvleri og lager ble ført opp i 1934. En del av dragerne til nybygget var tømmer fra skipshogging på Jæren. Noe av dette tømmeret finnes fremdeles i den eldste bygningen.

Hva kostet et hus på den tiden?

I 1913 ble huset til Johan Myrdal på Stangeland, som var 13 alen lagt og 12 alen bredt, kalkulert til 2.920 kroner. Dette var inklusiv all lafteplanken, takkonstruksjon, kledning, listverk, skifer på taket, dører og vinduer, spiker og beslag, og selvfølgelig også arbeidspenger samt ferdig murt pipe. Hele tømmerarbeidet kom på 400 kroner. I 2003 opererte bedriften med en timepris på 400 kroner. Mureren skulle på sin side ha 50 kroner i arbeidspenger i 1913.

En forespørsel i 1913 var ikke så ulik det vi mottar i dag:

Fjogstad-hus historie

Brødrene Fjogstad, Sandnes

Vil De være af den godhed at give meg en specifisert opgave over hva materialene til et nyt hus vil komme til at koste nu. Leveringstid vaaren 1914. Husets størelse er angit paa det her medsendte grundkrids. Pris paa 3×9 toms plank både af furu og gran ønskes.

9 fag 2 vinged krydsfag

3 fag 3 vinged krydsfag

4 enkle ruder skråkarm

6 enkle dører

1 dobbel gadedør

Trenges der

20-10-1913

Med agtelse ærbødighet

Guthorm Dirdal, Dirdal»

Materialene til Guthorm Dirdals hus, 14 alen langt og 12 alen bredt, ble kalkulert til 1.445,25 kroner. Det påstås at det allerede på den tiden ble eksportert ferdighus til Island fra Brødrene Fjogstad. «Sandnes-hus», kanskje et av de første ferdighus, var et begrep på hele Vestlandet. Huset var et halvannen etasjes hus med ca. 65 kvm i grunnflate. Hustypen var så
praktisk både å bygge og å bo i, at den overlevet flere stilperioder like fram til 1950-tallet.

Fra hest og håndmakt til lastebil og moderne tider

Båter fraktet trelasten til bedriftens kai. Med håndmakt ble trelasten stablet for tørking og senere bearbeiding i høvleriet. Hest og kjerre var det vanligste transportutstyret på tomten. For byggevirksomheten gikk utviklingen videre. Spesielt i byene ble det mer og mer vanlig med reisverk, mens på landsbygda var fremdeles lafting viktigste byggeteknikk. Bedriften hadde på den tiden ikke egne byggmestere eller tømmermenn. Firmaet drev med formidling av denne tjenesten samtidig med materialleveransene. Spesielt de siste årene før krigsutbruddet i 1940 var aktiviteten høy.

Med utbruddet av 2. verdenskrig stoppet veksten for Brødrene Fjogstad, som overlevde med leveranser til møbelfabrikker, jernbaneanlegg og andre offentlige instanser. Etter krigen var det fremdeles mangel på trelast og byggevarer. Varene var rasjonert og byggingen gikk tregt. Den store kunden var fremdeles jernbanen. Dessuten ble det levert betydelige mengder trelast til Vegvesenet og Lyse Kraftverk. I 1947 ble firmaet omdannet til aksjeselskap. Per Fjogstad ble selskapets første styreformann.

Trehus og prosjektbygging

Fra begynnelsen av 50-årene endret forholdene seg i bransjen på flere vis og gav grunnlag for ny fremgang og utvikling. Landet fikk økonomi til å starte gjenopp-byggingen etter krigen. Samtidig ble det utviklet nye byggemetoder, og bruk av høyverdige isolasjonsmaterialer ble vanlig. Fra midten av 1950 var det lokalt kommet en ny generasjon ledere i bransjen. Dette var personer med teknisk utdannelse og forståelse for markedsføringens betydning. I Brødrene Fjogstad ble Lars Inge Vatne, dattersønn av Lars Fjogstad, en foregangsmann i dette arbeidet.

Typehuset ble skapt, gjennom standardisering av komponenter, ved markedsføring av «ferdig» tegnede løsninger, samt standardiserte beskrivelser og rutiner. En annen viktig faktor var Statsbankenes betydelige rolle med finansiering av nye boliger. Bankene satte klare rammer for arealer og standard, noe som gjorde introduksjonen av standardiserte løsninger enklere.

I denne perioden ble det utviklet et samarbeid mellom kolleger fra Mandal i sør til Vesterålen i nord. På det meste bestod kjeden av totalt 13 medlemmer som leverte vel 600 Fjogstad-hus på årsbasis. I kriseperioden på 70-tallet, og ikke minst på slutten av 80-tallet, gikk desverre mange av våre kolleger over ende. Kjeden er i dag redusert, men målsettingen er å bygge den opp igjen. Fjogstad-Hus var i mange år det vi må kalle for en «assortert landhandel» innenfor trebasert byggeri. Typehusene var ryggraden, men bedriften var aktiv
innenfor hele spekteret av entrepriser; fra rehabilitering av småhus til skoler, barnehager, boligblokker, felt-utbygging både i egen regi og i entreprise for blant annet Boligbyggelaget.

Fjogstad-Hus på Shetland

På slutten av 60-tallet fikk bedriften en henvendelse fra Shetland om leveranser av hus. I forbindelse med oljeaktiviteten i Nordsjøen opplevde dette lille øysamfunnet lengst nord i Skottland en voldsom etterspørsel etter boliger. Dette ble begynnelsen på en eksport av hus til Shetland og Orknøyene som det fortsatt er liv i. Til sammen regner vi med at det står rundt 500 Fjogstad-hus på disse øyene. Flere fremstøt på eksportmarkedet, spesielt lenger sør i Storbritannia, har vært forsøkt uten å lykkes.

Fjogstad-hus

Handelsvirksomheten

Selv om det i perioden 1955 frem til tidlig på 1990-tallet var størst fokus på byggevirksomheten, ble det i Strandgaten brukt betydelige midler til opparbeidelse av lager og andre logistikkfunksjoner, som også ble brukt til å betjene det lokale forbrukermarkedet av trelast og byggevarer. Etter et par spede forsøk på å etablere en moderne handelsbedrift mot forbrukermarkedet, åpnet i september 1994 Fjogstad Byggmarked. Etter bare en kort periode ble butikken med i den landsdekkende Byggmakker-kjeden, og med stor suksess profilert som Byggmakker Fjogstad.

Splitting i drift- og eiendomsfirma

Ut fra flere motiver ble eiendommene og driften skilt i 1987. Brødrene Fjogstad AS, ble fra den tid et rent eiendomsselskap uten noen ansatte. Den videre driften ble ivaretatt av Fjogstad AS, som ble et heleid selskap av Brødrene Fjogstad AS. Etter hvert som aktiviteten innenfor handel økte, fant styret det riktig å etablere et nytt driftsselskap. Fjogstad-Hus AS ble etablert som et nytt datterselskap til Brødrene Fjogstad våren 1997. Det var samme styret i alle de tre selskapene.

Familien selger seg ut

Helt fra etableringen i 1903 har selskapet vært eid av etterkommerene etter Lars og Per Fjogstad. På midten av 90-tallet var det langt over 50 aksjonærer i bedriften. De færreste var engasjert i den daglige driften. Etter hvert som den eldre generasjonen trakk seg ut, ble tredje og fjerde generasjons aksjonærer enige om å selge alle tre selskapene. Etter bare tre møter med den admininstrative ledelsen i Sandnes kommune ble eiendommen kjøpt av Sandnes Havnevesen våren 1999. Innmaten i handelsselskapet Fjogstad as (Byggmakker Fjogstad) ble våren 1999 solgt til Gann-Graveren Handel. Fjogstad-Hus as ble med virkning fra 01.01.99 overtatt av fire ansatte; Erik Fjogstad (barnebarn av Per Fjogstad), Trygve
Hellestø, Ivar Loddervik og Arne Sporaland. Straks etter overtakelsen gjorde disse fire en del valg om den veien de ønsket å gå. Første driftsåret i 1999 var omsetningen for Fjogstad-Hus as 26,8 mill. kroner, men allerede i 2002 var omsetningen steget til i overkant av 80 mill. kroner. 01.01.2002 ble Fjogstad-Hus Jæren as etablert med kontor på Bryne. Etter fem års drift ble selskapet besluttet lagt inn under Fjogstad-Hus Sandnes, og virksomheten på Jæren driftes og styres fra hovedkontoret.

I samme periode åpnet det seg nye muligheter i Ryfylke. Muligheten for ferjefri forbindelse ga et spennende vekstpotensiale i regionen, og i 2004 ble Fjogstad-Hus Ryfylke as etablert. Fra en forsiktig start har selskapet vokst til en omsetning på rundt 40 mill. kroner (2011). Under dyktig ledelse av Bjørn Larsen har Fjogstad-Hus Ryfylke etablert et solid fundament å bygge videre på, med en tomtereserve til mer enn 200 boliger.

Rette sorten

I de siste årene har bedriften hatt et sterkt fokus på å være i forkant av utviklingen, og flere spennende prosjekter har blitt bygget på Sola, i Sandnes og i Hommersåk. Fjogstad-Hus var tidlig ute med bygging av lavenergiboliger og boliger med passivhus-standard. I 2012 ble selskapet belønnet med prisen for Årets boligprosjekt, da lavenergiboligene på Rossåsen i Figgjo gikk helt til topps av alle landets boligprosjekter.

I 2015 flyttet hele administrasjonen inn i flunkende nye lokaler på Stangeland i Brannstasjonsveien 8. Fortsatt i Sandnes kommune og fortsatt i nærheten av de aller fleste kundene og prosjektene. Framtiden ser med andre ord både lys og grønn ut for den tradisjonsrike husbyggeren i Sandnes. Nye tider gir nye muligheter, og selskapet ønsker nå boligkunder velkommen i nye, tidsmessige lokaler midt i knutepunktet mellom Sandnes, Sola og Jæren.