TORSTEINS ORD:

DET ÅRET DET VAR SÅ BRATT?

De som kjenner meg godt vet at jeg ikke er den
som hører mest på Øystein Sunde. Likevel, det
er ikke til å unngå at noen av trubadurens tekster
setter seg fast selv i motvillige ører. Om jeg ikke
husker for mye feil var det i 1965 det buttet som
verst. Det året var det så bratt at det var vondt
å spise speilegg. Noen år er brattere enn andre,
sånn er det bare.

Hva skal vi si når vi skal oppsummere 2017?
Hvor bratt ble det egentlig? En ting er i hvert fall
sikkert, boligmarkedet har hatt mange opp- og
nedturer siden 1965. Det rare er at vi omtrent
ikke greier å lære av tidligere svingende tider. Vi
er vel litt sånn som mennesker – vi vil helst at
det skal gå godt og vi går i flokk, samtidig som
markedet gjør sin jobb og plikt. Det svinger!

For vår egen del hadde vi en periode i 2015 og
2016 da det føltes så bratt at speilegget rant over
kanten på tallerkenen. Vi kom gjennom denne
perioden på en troverdig måte. Resultatet ble
uansett et godt salg på alle tre hovedområdene
våre, men prisene og lønnsomheten var preget av
markedssituasjonen. Midtveis i 2016 ble vi godt
hjulpet av at mange snakket varmt om pilene som
igjen begynte å peke oppover etter «oljekrisen»
og «boligsmellen» som regionen ble hardt rammet
av ved inngangen til 2015.

God start
Vi gikk inn i 2017 med en solid ordrereserve, godt
pågangsmot og vinnervilje etter en salgsmessig
god avslutning på 2016. De første månedene
gikk som det ofte går tidlig på året - litt tregt.

Fram mot påske var det fortsatt ROT og EAT
som gjorde at vi holdt salgsbudsjettene. Egenregi
var det dårlig av, bortsett fra at vi fikk en positiv
overraskelse da vi fikk solgt en næringseiendom
på Jørpeland til en pris vi var fornøyd med. Når
påskelammet var fortært og vi kom solbrune og
uthvilte ned fra påskefjellet, skulle det ta helt av.
Alle tre forretningsområdene solgte som «hakka
møkk». Riktignok begrenset det seg geografisk
til Grødem for egenregi sin del. Slik fortsatte det
fram til sommerferien.

Vanskelig høst
De fleste tenkte nok at «endelig har markedet
normalisert seg igjen». Alle de gode folkene i
Fjogstad-Hus tok sommerferie med friskt mot.
Nye prosjekter skulle ut i markedet på sensommeren.
Optimismen var i anmarsj.Og det
var ikke noe vi bare fant på sånn helt av oss selv.
Offisielle statistikker viser at arbeidsledigheten
er stabilisert og faktisk fallende, næringslivet
varsler om en gryende optimisme hvor det forventes
vekst de kommende 12 månedene.
En perfekt inngang til sommerferien, hvor vi
lader opp batteriene sammen med våre kjære.

Alle vet at august er tregt, «det skjer liksom
ingenting i bransjen før etter skolestart» pleier vi
å unnskylde oss med. Vi vet som i januar at husets
finansminister trenger litt tid på å komme i gang

etter ferien. Slik var det også i år. Skolen startet,
og køene på motorveien begynte atter en gang å
flaske seg.

Så skjedde det noe uventet. Det vil si, det skjedde
svært lite. Salget uteble rett og slett. Det var
likt i hele bransjen. Forklaringene var like mange
som de var kreative.
«Det er valgår i år», «kundene våre er litt usikre
på en eventuell ny regjering» var det som ble
(bort)forklaringene på det manglende salget. Valg
ble det, og regjeringen sikret seg fire nye år. Det
var rentemøte hos Norges Bank, men heller ikke
dette ga grunn til å falle av stolen. Høst ble til
senhøst, og nå skriver vi desember uten at det er
skjedd en dramatisk bedring i markedet. Dersom
ikke desember plutselig skulle bringe med seg
en gedigen salgssuksess, noe som vil være helt
uvanlig, må vi innse at andre halvdel av 2017
salgsmessig har vært tungt. Det er en mager
trøst at det gjelder for en hel boligbransje her på
Nord-Jæren.

Hva skjer?
De reelle grunnene er mest sannsynlig en kombinasjon
av flere forhold. Det pekes på en mer
moderat befolkningsvekst, boliglånsforskrifter og
banker som krever salg før en får kjøpe. Summen
av dette gir dessverre ikke grunn til stor optimisme
for den som lever av å bygge eller selge
boliger. Vi kan også legge til at Oslo-markedet
sliter. Vi er ferdige med våre kostnadskutt på
boliger. I Oslo har de etter min mening så vidt
startet. Oslo skal gjennom samme «kur» som
oss. Ingenting vokser opp i himmelen, hverken
på Jæren eller i Tigerstaden. Problemet for oss er
nå at Oslo-tilstandene påvirker psykologien i vårt
regionale marked. Vi kan like det eller ikke, men
selv trauste rogalendinger lar seg uroe av det som
skjer i Oslo.

Tradisjonelt har ROT alltid vært motsyklisk til
prosjektmarkedet. Har en ikke råd til å kjøpe nytt
tenker mange at det er smart å rehabilitere det en
har. Slik har det ikke vært denne gang. Psykologi
er nok viktig her, vi går i flokk både opp og ned,
men det har reelt sett vært et prisfall på boliger
i regionen tilsvarende en normal egenkapital ved
nykjøp. Det betyr at det sitter lengre inne for
banker å være med forbrukere på å finansiere
opp boliger som i realiteten allerede er belånte til
pipa målt mot markedsverdi på objektene.
På tross av alle disse begrensningene har vi greid
budsjettet vårt på EAT. På ROT-jobber ligger vi
an til all time high, langt over budsjettet.

DET har vi alle og spesielt de som har bidratt
direkte til slike resultater grunn til å være veldig
stolte av.

Stø kurs?
Det er ikke lett å holde stø kurs når vi ikke
kjenner farvannet foran oss. Noe vet vi likevel, og
vi skal bruke det vi vet for alt det er verd når vi
nå staker ut kursen framover. Det er det som er
strategi. Vi skal definere vår posisjon i bransjen –
klarere og tydeligere enn noen gang før.

HMS: #MEETOO ER
EN BRANSJEUTFORDRING

Det skulle være så opplagt, og så viser det seg at det ikke var så enkelt likevel. Ferske undersøkelser
viser at bygg- og anleggsbransjen er blant verstingene når det gjelder mannssjåvinisme og nedlatende
kvinnesyn. Dessverre gjelder det like mye i Norge som i andre land. Skal vi få bukt med ondet kreves
det bevisstgjøring – mye av atferden som er blitt avdekket rundt omkring skyldes gammel vane
og tankegods som ikke hører hjemme i 2017. Det betyr at det kreves aktiv jobbing for å få slutt
på slikt. Det gjelder også oss i Fjogstad-Hus. Det er lett å si at vi har nulltoleranse, men det
må også oppleves slik for kvinner som jobber hos oss, hos våre samarbeidspartnere eller andre
som møter mannlige representanter for selskapet vårt.

Vi skal være ekstra bevisst slike forhold. Rette sorten innebærer refleksjon, å tenke seg om.
Husk det neste gang du er på gul sone. Å velge grønt betyr å legge til rette for at kvinner skal trives
og få gode utviklingsmuligheter i bransjen vår. Vi trenger hver eneste kvinne som velger
å satse på en framtid i byggebransjen.