MODELL- JERNBANE OG REHABILITERING AV HUS

Oppveksten i Øst-Tyskland påvirker fortsatt valget av hobby.

Tillig TT sier kanskje ikke så mye for de fleste. Andreas Stankalla ser litt annerledes på det. Til sammen går det med 7-8 timer hver uke på å bygge jernbane i målestokk 1:120.

–Tillig TT er ikke så kjent i Norge. Merket var vanlig i det tidligere Øst-Tyskland, og jeg liker løsningene veldig godt. Andreas avslører at han bygger en fast jernbane- installasjon på plater som tilpasses mulighetene i soverommet. Trikset er at det ikke skal stå i veien.

– Jeg begynte planleggingen for 2-3 år siden, det er en trivelig hobby. Mange i Norge bygger i H0, men jeg liker best 1:120, sier Andreas på nesten strøkent norsk. Det var ingen selvfølge at det skulle bli Norge.

 

KAMERAT KOM FØRST

Andreas vokste opp i den lille byen Weisswasser i delstaten Sachsen, sør for Berlin og ikke langt fra grensen mot Polen. Omgitt av småindustri, kullgruver og elverk fant unggutten ut at det var tømmermann han ville bli. For noen år siden pekte pilene mot Norge.

– En kamerat hadde flyttet til Norge fire år før meg. Da jeg kom for snart ti år siden kunne jeg ikke et ord norsk.

Jeg kom i kontakt med Erling og Aslak i Fjogstad-Hus, som lovet meg jobb dersom jeg gikk på kurs og lærte meg norsk, forteller Ålgård-buen.

– Det ble en travel periode. Først norskopplæring, deretter jobb i Fjogstad-Hus sin rehabiliteringsavdeling. Så kom samboeren og sønnen oppover i fellesferien. Det var ikke lett til å begynne med. Vi lærte ikke dialektene på kurset, så det måtte jeg lære da jeg kom i gang på jobb, smiler Andreas.

– Etter tre måneder kom det seg, og siden har det gått fint. Sønnen min begynte i tredje klasse uten å kunne

Det var fredag 13. januar 2017. Chriss Kenneth Rovik har jobbet nesten 17 år i Fjogstad-Hus, men denne dagen kunne blitt den siste.

– Jeg skulle bare kople fra byggestrømmen, men glemte å ta ut kontakten ute da jeg skulle ta av dekselet på ledningen for å trekke den ut gjennom veggen. Jeg måtte bruke skrujern på dekselet, og det ledet strømmen. Jeg stokk, strømmen gikk gjennom hele kroppen. Det rykket skikkelig men var over på noen sekunder. En kollega kjørte meg til sykehuset, forteller Chriss.

Den erfarne tømmermannen ble liggende resten av dagen til overvåking. Etter blodprøver og kontroll norsk, i dag snakker han bedre enn meg. Men vi bruker fortsatt tysk hjemme så han ikke skal glemme morsmålet.

 

STOR FORSKJELL PÅ LEDELSE

– Det er store forskjeller på det tyske og norske arbeidslivet. Ledelse, for eksempel. I Tyskland bestemmer sjefen mye, i Norge jobber vi mye mer selvstendig.

Andreas legger ikke skjul på at han trives med den norske måten å gjøre det på.

– Det blir mindre stress. Samtidig tror jeg vi jobber mer effektivt i Norge, vi får mer gjort fordi vi tar ansvar og finner løsninger selv.Vi trenger ikke å spørre sjefen om alt mulig. Jeg setter også pris på at det norske arbeidslivet er mer sosialt enn det tyske. Turene med Fjogstad-Hus til Riga, Hamburg og Sirdal har for eksempel vært veldig trivelige.

– Likevel ligger lengselen etter hjemlandet på lur. Jeg vet ikke. Det er mye mulig vi blir værende i Norge livet ut. Jeg vil i hvert fall jobbe i Norge til jeg pensjonerer meg. Hva som skjer etterpå vil bare tiden vise.




TORSTEINS ORD:

Viljen bestemmer alt


HMS-ulykker skjer når du minst venter det Vilje, samarbeidsevne og struktur er viktige ingredienser. De fleste som jobber i Fjogstad-Hus har startet som håndverkere. Noen hadde ingen fagutdannelse da de begynte, men har jobbet seg fram gjennom erfaring, sunt folkevett og sterk vilje. Andre har høyere utdannelse, og bidrar med viktig spesialkunnskap.

Resultatet er at vi får til noe sammen, og at alle bidrar med det de kan. Vi vil noe, og møtes for å bygge noe sammen. Det er lite som er så givende og spennende som å jobbe sammen med andre mot felles mål. Slik har det nok vært i Fjogstad-Hus helt siden oppstarten for godt over hundre år siden.

For å nå målene er vi også helt avhengige av samarbeidspartnerne våre. Mer enn noen gang stiller vi til start som et lag der alle spillerne ser mot de samme målene. Og som i idretten er det viktig at spillerne er samordnet og godt koordinerte.

Nylig så vi at de norske herrehåndballspillerne vant den nest gjeveste medaljen i VM. En fantastisk prestasjon, der alle spillerne og støtteapparatet rundt har vist en enorm vilje til å vinne. I dag er det summen av mange menneskers vilje til å vinne som gir resultater, det gjelder enten vi snakker om individuell eller lagidrett.

I 2017 skal vi i Fjogstad-Hus vise hva vi kan få til sammen – ved hjelp av sterk vilje. I månedens ansattportrett forteller tyske Andreas Stankalla om hvor bra det er med ansvar og frihet til å finne de beste løsningene. Vi skal jobbe videre med dette, vi skal verdsette ansatte med egen motor og vilje til å oppnå resultater. Så får vi som sitter i lederstillinger sørge for at alle har tilgang til gode systemer og de beste verktøyene for å gjennomføre prosjektene. For selv den sterkeste viljen trenger god struktur for å sikre de aller beste resultatene.