Tom Rune Tjelta
GODT GIFT SALGSSJEF OG ALTMULIGMANN

Tom Rune selger hus, gir bort meninger og lokker med romantisk action.

– Ja, jeg er ikke så vanskelig å be. Har meninger om det meste, blander meg inn og styrer i vei bare jeg får lov. Flat struktur er perfekt for meg, innrømmer den allsidige salgs- og markedssjefen.

Det er lenge siden Tom Rune forsto at salg er noe mer enn å pushe hus eller byggetjenester på kundene.

– Det må ikke være tvil om at den viktigste oppgaven er å få til salg. Når det er sagt er det likeviktig å være klar over at det er mange veier som fører dit, presiserer Sola-buen. Han er opptatt av å bygge trygge og gode relasjoner.

TILLIT
– Ja, og tillit. Et vellykket salg er bygget på tillit – og relasjoner alle veier. Her snakker vi ikke bare om kunden, vi trenger også tillit hos kommunene, våre egne ansatte, samarbeidspartnere og naboer. På denne måten blir salget en god prosess for alle parter. Greier vi å oppnå tillit i alle ledd er vi omtrent garantert et godt salg og en fornøyd kunde. Det er det vi lever av, og det er Rette sorten i praksis sier Tom Rune.

Fjogstad-Hus kan glede seg over velfylte ordrebøker ved inngangen til 2017. Tom Rune vet at dette ikke kommer av seg selv, det er et resultat av arbeid som gjøres i hele organisasjonen.

– Senest for noen dager siden så vi hva det dreier seg om. Vi hadde kranselag, og tømmermennene våre fikk utrolig mye skryt av kunden. Det var ikke bare på grunn av kvaliteten på arbeidet, det gikk like mye i hvor hensynsfullt de hadde opptrådt underveis. Det er dette vi jobber med å få til.

PIANO, KARATE OG ISKALDE BAD
Alle trenger sosial tilhørighet og liv og røre. Tom Rune er ikke den som ligger på latsiden når slike anledninger byr seg. 45-åringen liker når det skjer ting. Inntil nylig var han leder for en karateklubb som ble slått sammen med Sandnes karateklubb.

– Jeg har holdt på med karate i mange år. Periodevis har hele familien drevet med karate, og begge ungene henger fortsatt med. Det er flott trening, og så har jeg jo jobben å gå til for å slappe av etter harde kamper, humrer Tom Rune mens han  lovpriser balansen i livet. Månedsnytt sine forsøk på å minne om at det som regel er motsatt, at det faktisk er hjemme du skal hente deg inn etter harde jobbøkter, blir kjapt avfeid som tullprat.

Det er faktisk mer tid til overs, noe ikke minst Sola menighet får merke. Tom Rune opptrer villig med pianospill, ofte ledsaget av begge ungene på samme instrument og kona på sang. Ungene deler også farens interesse for båtliv, og nå har begge egne båter ved hytten på Foreneset ved Jelsa. – Innkjøpt for egne penger, det er viktig presiserer den stolte familiefaren.

Spørsmålet om det er sunt eller ikke skal vi la ligge, men hver søndag sitter Tom Rune sammen med kompiser på Ølbergstranden og stirrer utover havet. År ut og år inn. Og de snakker.

– Det er ikke så mange anledninger vi mannfolk har for å møtes og snakke om livet og sånt. Dette fungerer utmerket, og så får vi jo badet også – uansett vær og årstid. Vi gir oss ikke med det første, i hvert fall ikke før vi har blitt omtalt i nasjonale medier. Det er i hvert fall det jeg har sagt til kona, vi får se. Foreløpig har vi kun vært i Aftenbladet og det blir jo litt puslete, slås det fast. Han har nok aldri vært en mann av de bittesmå ordene, den engasjerte salgs- og markedssjefen.

TOM RUNE I KORTVERSJON
ALDER: 45.
SIVIL STATUS: Godt gift (ja, det går an), to barn på 10 og 14.
BOR: Skadberg, Sola.
LYTTER TIL: Jeg spiller mye selv, piano eller bass. Lytter ellers mye til gospel eller jazz, men er nokså altetende bare det er bra. Selv enkel pop fungerer, bare det griper meg på en eller annen måte.
SER PÅ: Action, jeg prøver av og til å lansere sjangeren «romantisk action» for å lokke kona til skjermen. Bra komedier er også kjekt.


Torsteins ord:
DAGENE GÅR, KUNDENE BESTÅR

GOD STYRING BETYR ALT.

Nå senker mørket sitt svarte slør over stall og stue. Solen har dratt langt av gårde, men det har heldigvis ikke kundene våre.

Vi er kommet til årets aller siste måned. Det betyr at det er på tide å gjøre opp status for året vi snart pakker inn mellom to permer.

Vi startet ut i et beksvart marked der det var langt mellom lyspunktene. Vi følte nok at etterspørselen våknet litt til liv utover våren. Like over påske hadde vi rett og slett en liten «højdare», som svenskene sier. Dette hadde sannsynligvis sammenheng med vanlige sesongvariasjoner, men så sultne som vi var på oppdrag ble dette raskt tolket som signal om at markedet hadde snudd. Nå skulle nok alt gå seg til igjen. Og det skjedde faktisk. Utover sommeren lysnet det enda litt til, ikke bare utendørs men også i boligmarkedet.

De første ukene etter sommeren starter alltid litt trått. Ferien sitter gjerne litt lenge i hos oss rogalendinger. Men vi våknet da til etter hvert, og fram til skrivende stund har vi sett en gryende optimisme i markedet. Vi nærmer oss sannsynligvis en ny balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Takket være en formidabel jobb av hele Fjogstadlaget styrer vi mot å klare våre ambisiøse salgsmål. Her inkluderer jeg ikke minst våre alltid trofaste og flinke samarbeidspartnere.

I dag er ordreserven vår høyere enn på flere år. Dersom markedet etter hvert også blir av med en del av det gamle varelageret vil de økonomiske resultatene komme etter hvert. Det betyr ikke at jeg spår at 2017 blir noe stjerneår resultatmessig, men vi er på rett vei. Rette sorten vinner alltid, det er i hvert fall sikkert. Det er den som har ting på stell, god kontroll på prosjektgjennomføringen og ter seg som folk som vil greie seg best i årene framover – garantert.

Ha en god førjulstid og stress ned. Det viktigste er ikke hvor mange sorter kake du lager eller hvor dyre gaver vi gir hverandre. Det som betyr mest er å være tilstede for dine nærmeste, de du er glad i og setter pris på å være sammen med. Greier vi det kommer det uansett noe godt utav mørketiden. Så får boligmarkedet leve sitt eget liv.

———————————————

HMS – er sosiale medier en trussel mot liv og helse?

Rette sorten tenker vi oss om når vi er i gul sone. Gul sone er mellom rødt og grønt. Men hvor plasserer vi oss når vi føler at vi må være på sosiale medier omtrent hele tiden? Vi jobber i en farlig bransje, og heller ikke Fjogstad-Hus har unngått arbeidsrelaterte skader og uhell. Ofte krever arbeidsoppgavene full konsentrasjon for at vi skal jobbe så sikkert som mulig. Da er det ikke alltid så lurt å stadig dele snapper som viser hva vi holder på med. Eller skrive en melding og sende et bilde på Facebook. For ikke å snakke om alle vi må følge med på, hele verden velter jo inn over oss gjennom PC, mobiltelefon og nettbrett.

Rette sorten vet når det er klokt å gjøre jobben og la de sosiale mediene seile sin egen sjø. Tidsbruken er også en sak. Vi bedrer ikke konkurranseevnen vår om vi stadig må legge vekk arbeidet for å følge med på det som skjer i ulike kanaler. Det er snakk om færre spiker som slås i veggene, kortere streker fra arkitektens linjal, generelt dårligere konsentrasjon og ikke minst mindre tall når økonomene slår sammen resultatet av ukens arbeid.