ANSATTPROFILEN:

STURLE FJERMESTAD

BÅLGLAD
FISKER MED SANS
FOR KUNDER
Sturle Fjermestad klemmer
inn salgsrekorder.

DET FINNES MANGE TRIKS BLANT SELGERE
Sturle er blant dem som liker både folk og kunder. Det er ikke det verste utgangspunktet for å bli kåret til «Årets Rette sorten» i Fjogstad-Hus.

– Når du jobber med rehabiliteringsoppdrag røsker du jo ved et hus kunden har allerede. Det kan være tøft, folk er ofte glad i huset sitt og så kommer det noen fra Fjogstad-Hus og snur opp-ned på mye – i hvert fall for en periode.

Sturle har ansvaret for salg av større rehabiliteringsoppdrag. Ofte er jobbene som gjøres så omfattende at kunden enten må flytte ut for en periode eller finne seg et krypinn i loft eller kjeller. Men før oppdraget signeres går ofte både kunden og Sturle gjennom en følelsesladd prosess.

– Det er kjekt, men også krevende. Du skal forstå kunden og hva han eller hun vil ha. Vi må være flinke i alle ledd for å lykkes i dette markedet, konkurransen er knallhard. Heldigvis får vi det til, og nå har vi til og med løftet fram dette markedet som et av de viktigste i selskapets strategiske satsing, avslører Sturle. Selgeren er ikke redd for å legge listen for høyt ved å love mye. – Nei, ikke i det hele tatt. Vi har utrolig flinke arkitekter, tømrere og prosjektledere i Fjogstad- Hus, jeg vet at de kommer til å innfri når jeg lover mye til kunden. Vi får også mye positiv tilbakemelding fra kundene, de er som regel superfornøyde.

Sturle avslører at det er lite som kommer av seg selv i ROT-markedet. – Det holder ikke bare å være dyktig på faget, altså det å bygge. Du må også være god på tillit og kvalitet. Vi skal være best i klassen på mange områder, det er først da kundene velger oss. Det handler om at vi må oppføre oss som skikkelige folk uansett hva vi gjør.

KNIPER TIL MED SALG
Akkurat som i befolkningen ellers finnes det selgere som klemmer og kniper, og selgere som ikke gjør det. Sturle er i den første kategorien. Han kniper kundene. – Vi ler og skøyer. Jeg kniper både før og etter at salget er landet, det er bare kjekt.

FYR MED PEIS Kona Heidi tar ofte ektemannen i å sitte og se på sport på TV. Noe som selvsagt er helt feil. Sturle liker nemlig ikke TV-sport i det hele tatt. – Er det skikkelig bål i peisen kan jeg glemme meg helt bort. Da hender det at TV-sporten sviver i bakgrunnen uten at jeg merker det. Hun tror jeg ser på TV, i realiteten er det peisen jeg glor på. Svakheten for bålfyring er en arvelig belastning. Faren har det på samme måten. – Det hender han kommer innom og oppdager at jeg er ute i hagen uten at det er fyr i bålpannen. Det må selvsagt kommenteres, og det mangler ikke

Nr2 <br /> 2018

Nr2
2018

på forslag om det ikke er like greit å selge hele pannen siden jeg ikke bruker den likevel. Sturle ler. Humor og selvironi er nok også en del av denne familiegreia. – Vi er glad i bål og humor! Vi mistenker at småbarnspappaen planlegger å fange barna i den samme bål-interessen.

– Jeg liker å dra på fjellturer, gjerne med telt og fiskestang. Heidi liker også å gå turer i fjellet, men overnattingsturene i Sirdalsheiene blir helst med kompiser. Vi fisker, og har noen «hemmelige» vann der vi får fisk oppi kilos størrelse.

Sist sommer startet den håpefulle pappaen et introduksjonsprogram i telt- og bållivets gleder for Sindre på fire. – Det startet kjempebra. Jeg slo opp teltet i hagen, og vi koste oss med det hele dagen. Helt topp, men da kvelden kom og jeg foreslo at vi kunne overnatte i teltet var velviljen borte. Men han har tid på seg, så dette skal nok gå bra etter hvert, sier den håpefulle pappaen.

Det Sturle forsømmer av TV-sport tar han igjen i kalde omgivelser. – Jeg er glad i hockey. Som Oilers-fan blir det gjerne noen kamper som må følges i løpet av sesongen.

Han kan trenge avkoplingen. Fjogstad-Hus skal ikke råtne, men tvert imot vokse på ROT i årene som kommer.

– Fjoråret ble knallbra når vi ser på ROToppdragene. Jeg gleder meg til å være med på fortsettelsen, dette er høyt prioritert og mulighetene for vekst er absolutt til stede. Det gjelder å rigge oss riktig nå, sier avdelingslederen med glimt i øyet.

STURLE I KORTVERSJON

ALDER: 42 år.
SIVIL STATUS: Gift med Heidi. To barn, Tuva på to og Sindre på fire.
BOR: Gosen i Stavanger.
LYTTER TIL: Venner sier at jeg er mot DAB-radio, men det er bare fordi jeg ikke har installert det i verken Peugeoten eller CRV-en. Der jeg kan velge musikk går det mye i jazz, da i den glade versjonen. Det må være lystig.
SER PÅ: Serier og filmer. 71 grader Nord prøver jeg å følge med på når det går. Ellers har vi fått med oss Vikings og Narcos, det er mye bra både på HBO og Netflix.

TORSTEINS ORD:

Digitalisering – mer enn bare ord

Vi er i ferd med å ta i bruk et system som gir oss muligheter for å få en fulldigital byggeplass. Det betyr blant annet at vi får mulighet for en sømløs 2-veis kommunikasjon rett inn i kundeog prosjektprogrammet vårt.

Systemet åpner for god styring med det meste. Samtidig ser vi at den som blir god til å planlegge og styre også må bli fortrolig med fenomenet «avvik». Nå skal det bli enkelt å rapportere avvik i alle faser av prosjektet enten du er ute i den spisse enden eller sitter dypt konsentrert over skrivebordet. De fleste tenker nok noe negativt når de hører ordet avvik, men det er heldigvis ikke alltid slik.

Spørsmålet melder seg raskt. Hva er egentlig et avvik? Og hvorfor er det så mye oppmerksomhet rundt håndtering av avvik? Det enkleste svaret finner vi når vi snakker om lover og forskrifter. Har vi ikke kontroll på det vi gjør er det viktig å identifisere avvik så tidlig som mulig – før avviket får utvikle seg til noe større og kanskje også verre. Nå er det å følge lover og regler en selvfølge for oss som er Rette sorten. Det virker ikke veldig motiverende å kun drive butikk etter minimumskravene slik de er beskrevet i lover og forskrifter.

Samtidig vet vi at verden er full av avvik – selv om det ikke er snakk om lovbrudd. Spørsmålet er hvordan vi forholder oss til disse avvikene. Det finnes mange digitale verktøy som gir muligheter for å melde fra om eller registrere

avvik på andre måter. Dessverre ser vi ofte at avvikene blir fulgt opp på en veldig reaktiv måte: Vi oppdager et hull og så tetter vi det. Dermed er problemet løst vil mange si. Men er det nå det? Hva om vi tenker over hvorfor hullet oppsto? Var det noe vi kunne gjort for å unngå at det ble hull? Hva kan vi gjøre for å unngå slike eller andre hull i framtiden? Kan vi bruke historien om hullet til å lære noe om hvordan vi kan forebygge andre typer avvik eller uønskede hendelser?

Det er her jeg tror avvik kan bidra til økt motivasjon for å lære og bli bedre. Vi har alle noe å hente, enten det dreier seg om å forbedre personlige prestasjoner, oppnå høyere kvalitet på det vi holder på med eller rett og slett bidra til at arbeidsplassen selger bedre, øker inntjeningen og dermed sikrer arbeidsplassene. På denne måten kan vi selv velge om avvik er noe vi kun ser på som noe negativt eller om det er nettopp her vi finner de beste mulighetene for å bli bedre.

Når vi i Fjogstad-Hus nå får bedre oversikt og bedre muligheter for å oppdage avvik skal vi bruke avvikene for alt de er verd – i positiv forstand. Skal vi få dette til må vi ha stor takhøyde og be om meldinger når noen oppdager noe som ikke går slik det var tenkt. Vi skal belønne og ikke straffe de som melder fra. Jakten på avvik er ikke en jakt på syndebukker men en jakt på muligheter.

Lykkes vi med dette er vi Rette sorten i ordet beste betydning.

HMS – Mange arbeidsulykker skjer i trafikken

Visste du at mange arbeidsrelaterte ulykker skjer mens vi er ute og kjører? Det er også i trafikken flere av de mest alvorlige ulykkene med personskade skjer. Det gjelder både ansatte og skade vi kan påføre en uskyldig tredje part.

I januar fikk vi et varsel fra en medtrafikant som hadde opplevd at en av våre dekorerte biler hadde hatt en aggressiv adferd trafikken. Denne saken har som alle andre saker flere sider, men det spiller liten rolle hva vi synes om egen adferd hvis publikum rundt oss opplever noe annet. Ta omdømme, som et eksempel. Omdømmet vårt er ikke hva vi er men hva andre opplever at vi er.

Vår adferd i trafikken når vi er på jobb eller representerer selskapet på andre måter er helt klart

noe selskapet har noe med. Vi forventer at alle som representerer selskapet opptrer trygt innenfor lovverkets bestemmelser. I tillegg skal vi vise at vi etter beste evne tar hensyn til andre i trafikken. Det kan også gjelde selv om vi har retten eller lovverket på vår side. Ved å vise hensyn bidrar vi til redusert risiko for skader. At vi også beskytter og styrker omdømmet ved å opptre på en sympatisk og tillitsfull måte er heller ikke å forakte. Det er kun et dårlig rykte som eies til evig tid.

«Varsleren» som i dette tilfellet tok seg bryet med å kontakte oss og gi beskjed ble selvfølgelig møtt med stor takk. Vi kan ikke annet enn å lære og bli bedre.