18 ÅR OG TØMRER PÅ LIVSTID

Fjogstad-Hus tok inn tre nye lærlinger

Fjogstad-Hus tok inn tre nye lærlinger i høst. De angrer ikke på yrkesvalget.

Det er en blid gjeng som møter opp for å bli intervjuet i Brannstasjonsveien. Kompistonen har sine årsaker, viser det seg. – Tomas og Nikolai bor på Ålgård og har vært kamerater lenge, avslører Kasper. Selv trekker han til foreldrenes rede på Hommersåk når kvelden nærmer seg, og han blir mest spøkefull når han omtaler de to lærlingkompisene. – Tenk å bo på Ålgård, smiler den driftige 18-åringen. Men de to Ålgårdbuene vet å bite fra seg.

– Det er vel litt mer sentralt på Ålgård enn utkanten Hommersåk, parerer Tomas kjapt. Tonen er likevel langt fra bygdekrangel og neseblod, guttene ble kjent på videregående og vet åpenbart hva som skal til for å få opp stemningen. Og bortsett fra bosted er de tre stort sett enige om det meste. Ikke minst når det gjelder yrkesvalg.

– Jeg har alltid hatt lyst til å bli tømrer, sier Nikolai. – Faktisk helt siden barneskolen har dette vært noe jeg har tenkt jeg skal gjøre. De andre er enige, de er godt fornøyd med retningen livet har tatt. Heller ikke lærebedriften har fått dem til å angre. – Det er så mye greie og flinke folk her, vi får veldig god opplæring – ikke minst i HMS, forteller Tomas. Også de to andre kan bekrefte at det går mye i HMS om dagene. – Folk bryr seg virkelig her i bedriften, er vi i ferd med å gjøre noe som kan være farlig er det alltid noen som griper inn. HMS tas på alvor, bekrefter Nikolai.

– Vi skal være i denne bransjen hele livet, bekrefter de tre – denne gang atskillig mer samstemte enn under Ålgård/Hommersåk-diskusjonen. Vi har hatt et uvanlig høyt sykefravær i det siste. Vi har fortsatt lite akutte skader, men en del av sykefraværet skyldes slitasje.

 

RETTE SORTEN, TUNG BASS OG TRAVEL FRITID

Heller ikke Rette sorten er fremmed for våre unge tømrertalenter. – Vi kan ikke unngå å høre om Rette sorten, det er rundt oss hele tiden! Det er jo bra, Rette sorten er det vi skal være når vi jobber hos Fjogstad-Hus, sier Tomas smilende. Når de tre ikke er Rette sorten på jobb går det mye i musikk, praktiske arbeidsoppgaver og – damer.

– Vi liker det meste av musikk, men hører mest på elektronika. Dess mer bass dess bedre er det, det skal riste litt. Tomas ler så han rister, selv uten bass. Han forteller også at stillesitting ikke er noe for disse guttene.

– Nikolai og jeg bygget nettopp arbeidsbenker og hems for noen kamerater som har et mekkelokale, det er alltid noe å gjøre. Også på Hommersåk går det i praktisk arbeid. – Vi har en garasje hjemme med et lite verksted, samtidig finner alltid moren min på noe som jeg må reparere, bekrefter Kasper.

 

TORSTEINS ORD:

Morgendagen er digital

GOD STYRING BETYR ALT.

Hva er god kvalitet? Svaret avhenger selvsagt av hvem vi spør. Det er likevel noen fellesnevnere når vi snakker om kvalitet. God styring med arbeidet fører for eksempel til bedre kvalitet på sluttproduktene vi leverer. I tillegg er det en tett sammenheng mellom presis styring og vår evne til å holde kontroll over utgifter og inntekter, det vil si det som avgjør om vi tjener penger eller ikke.

Morgendagens vinnere er de som har ting på stell. Da er det viktig å ha et godt system for å styre kvaliteten. Vi har jobbet lenge med å finne en ny løsning, men har enda ikke bestemt oss for hvilket system vi skal velge. Vi trenger et verktøy som dekker kundeoppfølging, kommunikasjon mot det offentlige (søknader), prosjektering og ikke minst utførelse på en god måte. På mange måter er også HMS en del av kvalitetsstyringen vår. HMS er i tillegg en målbar indikator på om vi har god styring.

Den som vingler kjører oftere i grøften, så enkelt er det dessverre. En ting er sikkert – morgendagen er fulldigitalisert. Det gjelder også på byggeplassen. I administrasjonen begynner vi å få på plass en strømlinjeformet prosess i alle prosjektene. En viktig grunn til at hjelpemidlene blir brukt er at de gir god oversikt

– de fungerer rett og slett slikvi vil ha det. Utfordringen vår akkurat nå er å få utnyttet alle de positive gevinstene helt ut på byggeplassene. Målet er å få til et sømløst system hvor alle kan hente informasjon, følge med på framdriften i prosjektet og dokumentere sin innsats direkte inn i systemet.

Det er en selvfølge at systemet må være tilpasset lover og forskrifter. Det er utfordrende når Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) sier at teknisk forskrift skal være dynamisk. Enkelt forklart betyr det at det gjaldt i går ikke nødvendigvis gjelder i dag. Det er nettopp i en slik hverdag det er viktig å ha et system som sikrer at det vi styrer etter er den siste bestemmelsen og ikke den nestsiste.

Inntil vi har funnet systemet som passer for vårt behov er det dermed bare en vei å gå, nemlig å gjøre det riktig selv om ingen ser det. Til syvende og sist er det dette kvalitet handler om.

manedsnytt_november_2016